Livet i GZ

.... Blogg! På Metteli.com

Jeg har hatt denne bloggen i et par år nå, begynner å bli litt lei av at det ofte er problemer på blogg.no, og så er det også på tide med litt endringer på bloggen, så jeg har bestemt meg for å lage en egen webside istedet, nemlig Metteli.com.

Så hvis du vil følge bloggen min videre, og det håper jeg jo selvfølgelig at du vil, så sjekk ut www.metteli.com.

Sees da! :)

På fredag før jul var det juleavslutning i Sophies barnehage, dvs, det var faktisk ikke julefeiring i det hele tatt fikk jeg vite etter hvert, det som ble feiret var barnehagens ni-års-jubileum. Men, for oss ble det litt som juleavslutning da, barna hadde på seg julete ting og sang et par julete sanger (bjelleklang på kinesisk!)

Uansett hva som ble feiret, så var dette en av de mest kinesiske opplevelsene jeg har hatt! Festen ble holdt på et av byens største universiteter, i et digert auditorium, med mange hundre tilskuere. Barna ble kjørt i skytteltrafikk med skolebussen fra barnehagen til universitetet.

Opplegget skulle starte kl 14.30, trodde jeg. Men det var jo ikke som om jeg kunne lese invitasjonen (for den var jo på kinesisk...), så det viste seg at det bare var barna som skulle være der 14.30, selve feiringen begynte kl 15. Greit nok det.

Kl 15 sharp satt de igang, og ikke glem at vi snakker om fest i en barnehage her, med barn fra 2-5 år. Så altså, første post på programmet var taler. Taler! i 45 minutter! Som jeg tror handlet om hvor fin og flott skolen er og hvor glad de er for at alt går så fint (eller noe i den duren). Uansett, stakkars barna som måtte sitte og vente så lenge.

Da talene var unnagjort var det tid på opptreden. Og da fikk jeg brått følelsen av at jeg var transportert til Nord-Korea, for maken til gjennomført opplegg har jeg aldri sett. Nå skal det sies at jeg kun har vært på én barnehagetilstelning hjemme, det var nevøen min som gikk i Lucia-tog, men det lignet ihvertfall ikke på det showet jeg fikk være tilskuer til her. Uansett, alle barna var altså så utrolig flinke, og alt var gjennomført til fingerspissene. Alle med helt like kostymer og alle danset på rekke og rad, fullstendig koordinert, og rette linjer hele veien. Logistikken var også fullstendig på stell, med et nummer etter et annet, de stakkars barnehagelærerne måtte til og med skifte scenografi mellom hvert nummer, i tillegg til å ta vare på en haug med spente og nervøse barn.

Imponerende, eller hva?

Sophie var klovn forresten. Her sitter hun og venter utenfor klasserommet, for kinesisk presisjon og disiplin er nok ikke helt hennes greie. Hun nektet å gå på scenen. Nektet. det var bare helt uaktuelt, vi forsøkte med mild overtaling og bestikkelser i form av sjokolade, men stakkars liten var livredd, hun syntes det var kjempeskummelt. Og jeg skjønner henne jo ganske godt da.... Så hun fikk sitte i salen og se på istedet

Her er noen av klassekameratene hennes, også klovner:

Og her er en av bestisene, det er enten Ting Ting eller Fey Fey, jeg klarer fremdeles ikke å se forskjell på dem (de er like søte begge to!).. Men tror dette er Ting Ting. Hun var prinsesse.

Hva tycks folkens? Kultursjokk på høyt nivå for oss iallefall! Og jeg som akkurat har lest "Battle Hymn of a Tiger Mother", som handler om hvordan (noen, IKKE alle) kinesiske mødre driver hardkjør på barna sine fra utrolig ung alder, blant annet med fem-seks timers daglig piano-øving... Og her er jo kanskje et bevis på at det er en del tiger-mødre der ute...? Litt skremmende igrunnen, men så mange som de er, så man de kanskje lære seg å være best for å kunne komme seg opp og frem.

Jeg priser meg heller lykkelig over å være norsk, og at barn kan være barn! God jul folkens.

Nå er vi på Surin Beach, Thailand, hvor vi er på julefeire... (dvs, vi har tatt juleferien før julen i år, så blir vi i Kina i selve julehelgen). Surin er en nydelig og rolig strand i Phuket, ikke noe charter-preg, og heller ikke noe særlig party-strand tror jeg, men veldig fin for sånne som oss ;) god mat er det også her, og strand som vender rett vest med en nydelig solnedgang.

Eneste skåret i gleden er at Sophie har fått ørebetennelse, og har hatt feber og vært veldig pjusk i flere dager. Fikk penicillin av legen, men hun er fortsatt pjusk, så det blir nok en dag uten bading. Sophies favorittaktivitet under badingen er nemlig å hoppe, hun tar skikkelig sats og hopper ut på dypet, riktignok med vinger, men hele henne går under vann og det virker som ørene hennes ikke tåler det...

Uansett, er ALLTID deilig å være i Thailand! Skal se om jeg klarer å legge ut bilder fra ipaden.

Ellers er jeg veldig stolt og glad for andreplassen i øyeblikkjentenes fotokonkurranse! (forrige innlegg). Det var virkelig ikke noe jeg forventet! Hurra.

Mens vi venter på julenissen, eller snarere på en aldri så liten førjulsferie på Surin Beach i Thailand om en uke, legger jeg ut et lite bilde jeg tok i gamlebyen i Guangzhou med min yoga-venninne Tea, som jeg skal være sammen med i Thailand også.

 

 

Så får jeg vente og se hva oyeblikk.net synes om bildet... Temaet er ventetid. Dette bildet sier litt om hvordan man kan finne roen mens man venter!

God ventetid folkens!

 

 

Lenge siden siste statusoppdatering nå, og det er jo ikke fordi Sophies utvikling går saktere, men snarere fordi man glemmer litt hvor mye de faktisk lærer fra dag til dag! Uansett, en liten toårs-oppdatering er vel på sin plass.

Sophie er en høy jente, 91 cm, og 13 kg. Ligger helt på toppen av kurven sin på høyde, og litt lengre ned på vekt. (Riktignok ikke helt samme kurve her som i Norge da, hun er nok litt mer normal hjemme tror jeg).

Hun er fortsatt veldig fysisk aktiv og flink motorisk, hun kan sykle på tohjulssykkel (med støttehjul såklart) og sparke på sparkesykkel og er veldig flink til å klatre overalt hvor hun kommer. Utrolig nok klatrer hun faktisk ikke ut av sengen ennå (hadde vært typisk om hun gjorde det i natt siden jeg akkurat har skrevet om det, så jeg tror jeg sier bank i bordet....). Hun liker fart og spenning og noe av det morsomste hun vet er å huske like høyt som pippi, eller yaoyao hao kou som det heter på kinesisk. Det er noe av det første hun sier hver eneste dag. 

Nå som det ikke er fullt så varmt her lenger, tilbringes flere timer hver dag på lekeplassen, som ligger inne på området her vi bor. Det er et fantastisk sted, det kryr av unger stort sett hele tiden, for det meste utlendinger, men også noen kinesere. Riktig sosialt både for store og små.

Sophie er også veldig opptatt av dyr. Her er vi i safariparken rett sør for Guangzhou, hvor vi fikk klappe en to måneder gammel tigerunge. Tror det var enda mer spennende for meg enn for Sophie, hun trodde det var en katt.

Så, fart og spenning er altså viktige elementer i Sophies hverdag. Hun er veldig modig, litt i overkant noenganger, så hun har skrubbsår og kuler både her og der rett som det er, selv om jeg faktisk har merket at hun har blitt litt mer forsiktig de siste par månedene. Kanksje hun har skjønt sammenhengen mellom å falle og ha vondt...? Jeg banker i bordet en gang til for sikkerhets skyld.

Hun er også veldig sosial, og er ikke redd for å gå bort til nye barn på lekeplasse for å leke med dem. En evne som kan komme godt med i den tilværelsen vi lever... :) Samtidig er hun veldig glad i de vennene hun har, og snakker om de dagen lang når vi er hjemme.

Her med bestekompis Juan fra Argentina, som dessverre skal flytte fra oss nå.

Sophie har også masse humor. Den siste måneden har hun sågar utviklet en egen liten "fake-latter", når hun ler høyt av seg selv av ting hun tror vi synes er morsomt. Ganske festlig.

Språklig ligger hun nok ikke like langt fremme, men hun skravler dagen lang, både på norsk og kinesisk. Og hun skiller helt tydelig på de to språkene, det er helt imponerende å høre på når hun skravler med frøken i barnehagen eller med dagmamma Candy, faktisk ganske absurd at min egen datter snakker et språk jeg ikke forstår! Hun lærer nye ord hver eneste dag, og sier både to, tre og fire ord sammenhengende nå. Og så blir hun litt frustrert hvis hun sier ord som vi ikke forstår; noe som skjer både titt og ofte. Hun har mange søte uttrykk som man må vite hva betyr for å forstå, som feks kjode (sove), mopp (smokk), pataot (pasta med ost), sisou (vaske hendene), popomeiyou (ikke bæsjet). Hun har forøvrig også tillagt seg en festlig liten kinesisk aksent/slang, og sier mei you la, xiexie a, bu yao a, og så videre. Det vil si, hun legger til en liten "a" på slutten av ordene, som er veldig typisk her borte, vet ikke om det er bare i vår region eller i hele landet, men det er ihvertfall slang.

Jeg må si at to år er en veldig koselig alder, til tross for noen klassiske trassalder-tendenser :)

Sophies bursdagsfeiring var en veldig koselig dag. Vi savnet jo selvfølgelig å kunne feire hjemme i Norge med familie og venner, men da feiret vi istedet med vennene våre her, som igrunnen fungerer litt som en familie, vi er alle langt fra hjemlandene våre, og langt fra alle vi er glad i der hjemme, og synes alle det er godt å ha mennesker rundt oss likevel. Det er faktisk noen veldig tette og nære bånd som blir knyttet med folk her. Men, det kan jeg skrive mer om siden.

Anyway. Bursdagfeiring. Sophie våknet fra formiddagsluren sin et kvarter før alle gjestene kom, og det var en ubeskrivelig glede å se i ansiktet hennes da hun kom ut og fikk se stuen pyntet med ballonger og kaker og kos. Det er iallefall absolutt ingen tvil om at hun har forstått hva begrepet bursdag innebærer. Nemlig, gaver, kake og ballonger, eller gaoue, tati og tiou (ballong på kinesisk) som det heter på hennes språk. Den søte kjolen (fra Zara) er forøvrig gave fra tante Is (Elise) og fadder Ellen.

På menyen sto pastasalat, sandwicher, cupcakes, cookies bakt av en vennine, og kake bakt av en annen venninne. Og dagens største hit: marshmellows dyppet i sjokolade og kakestrø, på pinne. Barna elsket dem! (likte dem jeg også, hehe). Så godt og så enkelt. Og ganske dekorativt også hvis man bryr seg om slikt...

Sophie var superhappy under hele festen, det var virkelig en stor dag for henne tror jeg. Hun føk rundt og kombinerte marshmellowspising med leking med alle de små vennene sine, og det jeg trodde kunne være en potensiell katastrofe, nemlig deling av nye leker, (deling er ikke Sophies sterkeste side om dagen), gikk kjempefint.

Søtnosene leker med Sophies nye tegnebrett! Her er noen av Sophies bestevenner, fra venstre Samu fra Finland (synes nesten ikke), Sam fra Alabama, Pippa fra Tsjekkia/UK, og Abbey, også fra Alabama. Mangler bare Juan, han var der han også, men han var nok mest opptatt av den rosa dukkevognen til Sophie, som han vil leke med HELE tiden når han er på besøk hos oss. :) Og Hannah, som sov seg gjennom omtrent hele festen.

Blåse lysene var også en stor ting for Sophie, hun blåste de selvfølgelig ut så fort de ble tent, og ihvertfall før vi fikk sunget bursdagssangen. Men vi tente de en ekstra gang til ære for fotografen, og Sophie syntes det var like gøy andre gang.

Kakespising...

... Og deretter dertilhørende sukker-rush, med hopping i sengen for alle penga!

En fin dag for store og små!

To år! Eller to år og ti dager hvis man skal være pinlig nøyaktig. Det er bare meg som er litt sent ute med bloggingen som vanlig. Men altså, to år! To år og ordentlig stor pike. Hun hadde en superfin bursdag tror jeg, med cupcake med lys til frokost, og sykkel i presang. Hun skulle ut og sykle med EN gang, det var nesten umulig å få henne med i barnehagen uten sykkelen!

Senere var det en liten bursdagsfeiring i barnehagen, alle de kinesiske barna fikk vestlige cupcakes (veldig glad i å lage cupcakes fortiden, er jo mye mer praktisk enn kake). Og så var det en litt original vri på dette med gaver her. Sophie måtte GI gaver til alle barna i barnehagen, istedetfor at hun skulle FÅ gaver. Heldigvis bor vi i Kina og man kan finne småting til barn for en krone eller to, så det ble ikke akkurat så veldig dyrt. Men faktisk var det jo litt koselig da! Sophie fikk jo så mye gaver uansett, at det var bra å kunne gi bort litt også.

Hun skiller seg jo litt ut kan man vel trygt si....

En av Sophies klassekamerater. Hun syntes definitivt cupcake var godt!!

Prikk like? Enten er det meg som er dårlig til å se forskjeller på kinesere, eller så er disse to pikene utrolig like. Jeg håper jeg får en oppklaring på om de faktisk er tvillinger eller om det bare er meg... :) Det er jo ikke så lett når nesten ingen snakker engelsk. Uansett, søte er de!

Dette er vesle ting-ting, eller så er det fei-fei. Nok et par jenter jeg ikke klarer å se forskjell på. Men hun her er iallefall venninne med Sophie, enten det er ting-ting eller fei-fei.. :)

Dett var dett. Resten av bursdagen gikk med til å sykle, og å krangle med bestekompisen Augie om sykkelen ute på lekeplassen. Og så sluknet hun i sofaen litt før syv :)

Får nesten lage et eget innlegg om bursdagsfesten, det var også en fin dag!

 

Været her borte er helt nydelig på denne tiden av året. Rundt 20 grader og akkurat nå er det sol. Fantastisk! Ellers er det jo ofte altfor varmt og/eller smoggete og overskyet og disig... Men altså, nå er det deilig, og da må man passe på å være ute så mye man kan.

Og det er vi. Vi er ute hele dagen, ofte er vi på lekeplassen på området her vi bor, som er et utrolig bra sted å være når man har småbarn! Sophie har masse små venner her nå, så det blir faktisk litt som en lang og god barnehage. Og vi har også møtt mange hyggelige folk her, så det er riktig så sosialt.

I helgene er vi ofte ute og rusler en tur, en av favorittene er Shamian Island, som convenientlly også har byens fineste Starbucks. Og, Sophie liker det like mye som oss voksne! Vet ikke helt om det er et godt tegn at lille (nesten) toåringen allerede kan si Starbucks...? Eller er det litt i overkant urbant? Hun kan forresten også si taxi, og peke ut taxiene når de kjører forbi oss. Og, ehem, to av favorittrettene hennes er falaffel og quesadilla :) Men til mitt forsvar kan hun også veldig mange ord om dyr og småkryp og sånt. Hehe.

Uansett er Starbucks godt å ha i en så eksotisk by som dette, ogheldigvis er den altså populær både for store og for små. Sophie får mango smoothie eller vanilla frappuccino og er storfornøyd! hun drikker sikkert en halv av de små - hun elsker det!

Uken som kommer blir en stor uke for lille, store Sophie, som blir to år på tirsdag. Jeg gleder meg! Referat kommer.

Et par bilder fra dagens Starbucks-tur. Sophie hadde kongeplassen og kunne stå og se ut på livet og alle som gikk forbi. Fryktelig stas!

Nå har Sophie gått i barnehage i flere uker allerede, og det går kjempebra, over all forventning egentlig! Hun har faktisk bare grått én dag da jeg leverte henne, alle andre dager har hun syntes det var helt greit å være i barnehagen. En liten tøffing! Hun svarer som oftest "nei" når vi spør om hun har lyst til å gå i barnehagen, men når hun først kommer dit er det greit. Så hun har det nok fint!

Jeg har jo ingenting å sammenligne med hjemme, men så langt er jeg veldig fornøyd med opplegget her. De har ukeprogram, som jeg jo ikke forstår noenting av fordi det er skrevet på kinesisk, men jeg fikk dagmamma til å "oversette" (hun kan ikke så mye engelsk selv), og hun sa at de har musikk, leking, lesing, spising, og så videre. og så har de selvfølgelig timer i disiplin... De må lære å sitte stille i en ring på stolene sine, det trener de på hver dag. Litt vel kinesisk kanskje, men tror ikke Sophie har vondt av en liten disiplin-trening :)

Apropos disiplin, så har Sophie faktisk fått sitt første karakterkort allerede! De får med seg karakterkort i sekken hver fredag. Heller ikke her er jeg helt sikker på hva som står, men det handler om disiplin, lydighet, renslighet, om hvordan man deler med andre, hvordan man oppfører seg når det er gruppelek og så videre. Sophie er visst ganske lydig, men har en vei å gå når det kommer til å dele.

Vi får riktignok en liten kommentar på engelsk, og forrige uke sto det at Sophie liker å snakke kinesisk og å spise, og denne uken skrev de at Sophie liker best å leke med vann. Blir spennende å se hva som står neste uke! :)

Ellers er det jo uniform hver dag, da. Mandag, onsdag og fredag er det sportsdrakt, og tirsdag og torsdag er det kjole. Antageligvis så man rekker å vaske de mellom hver gang antar jeg... Problemet er jo at sportsdrakten må håndvaskes, og kjolen må RENSES! Praktiske klær man kan vaske på 60 grader fordi alle barn søler hele dagen lang har de tydeligvis ikke tenkt på. Sånn er det altså i kinesisk barnehage. Men - kryss i taket - det er heldigvis lov til å ha på seg bleie, det er faktisk vanskelig å finne skoler hvor det er lov her. Så litt vestlige impulser har de iallefall - og heldigvis...

 

Her i Kina ble Halloween feiret igår, lørdag, litt mer praktisk enn en mandag. Og for oss som ikke er vant til Halloween uansett, spiller det jo ingen rolle. Sophie syntes det var utrolig stor stas å få kle seg ut! Hun ville ha på sommerfuglvingene absolutt hele dagen, og gikk rundt og "fløy" hele tiden. Ganske så søt om jeg får si det selv.

Når det kom til selve Haloween-festen som ble arrangert her, så var nok Sophie litt i yngste laget, hun ble bare veldig overveldet og litt redd for alle de skumle kostymene, så hun ville helst bare sitte i vognen og spise kjærlighet på pinne... Og da vi skulle gå "trick or treat" ville hun bare hjem, og da gikk vi hjem, for det er jo ikke for meg vi skulle gå rundt, men for henne. :)

Så, det var vår Halloween. Men søt var hun!